Hawaii – Oslo

Er det mulig å elske en annen person så høyt at man er villig til å gjøre hva som helst for vedkommende? Dette er et av de grunnleggende spørsmålene som ligger i luften gjennom den sterke dramafilmen Hawaii – Oslo, som skildrer fem ulike historier om kjærlighet. Filmen ble utgitt i 2004, og er regissert av Erik Poppe, som tidligere har regissert en rekke spillefilmer og enda flere reklamefilmer. Han står bak blant annet ungdomsfilmen Schpaaa (1998) som ble omtalt av VG som «en befrielse fra de typiske ungdomsfilmene der oppskriften består av hyl, skrik, banning og sinnsyk skyting».

Hawaii – Oslo kan også føles som en befrielse, rett og slett fordi den fremstiller temaer som kjærlighet og dramatikk på en helt annen måte enn den typiske drama/kjærlighetsfilmen.

Hvor langt man faktisk kan være villig til å gå for den man elsker, og hvor vanskelig det kan være å uttrykke kjærligheten sin til en annen, er problemstillinger som preger dette dramaet av en kjærlighetsfilm som berører mange viktige temaer og ulike faser i livet. Vi følger karakterene gjennom både lengsel, sorg, lykke og kjærlighet. Vi kan nærmest føle de nybakte foreldrene Frode og Millas lykke over deres lille sønn, og senere Frodes kjærlighet til sønnen som driver ham til å gjøre ting han aldri før ville ha trodd han kunne komme til å gjøre. Leons lengsel etter sin ungdomskjæreste får ham til å krysse sine egne grenser, og Mikkels sorg og skyldfølelse over farens død gjør ham til en person han egentlig ikke ønsker å være.

Åpningsscenen i filmen fremstiller  en drøm. En mann løper gjennom Oslos gater i komplett stillhet, en ambulanse suser gjennom gatene, og karakterene samles rundt en døende mann på fortauet. Spørsmålene ligger ubesvarte i luften. Vi vet verken om dette virkelig skjer, eller hvem denne tilsynelatende tilfeldige flokken med mennesker egentlig er. Så våkner den sanndrømte Vidar opp med et rykk, og vi får et innsyn i hans liv som nattevakt på en psykriatisk avdeling, der han flykter fra drømmene sine ved å forsøke å holde seg våken, time etter time. Vi møter også Leon, som søker tilbake til sin tidligere kjæreste Åsa. Vi møter broren hans Vidar, som lever i en løgn om at han jobber med å levere blomsterkranser til Hawaii når han egentlig sitter i fengsel. Brødrene Magne og Mikkel er forlatte etter at deres psykisk syke far falt ut av vinduet på rommet sitt på sykehuset, og prøver nå å gjemme seg for barnevernet i frykt for å bli splittet og plassert i hver sin familie. Vi møter også Milla og Frode som blir foreldre i baksetet av ambulansen til Viggo, som må redde den deprimerte Bobbie fra døden etter en overdose som ikke er den første.Fem sterke kjærlighetshistorier gir oss innblikk i disse menneskenes liv, mens de prøver å takle kjærligheten og alle problemene som følger med den, så godt de kan. Disse fem parallelle historiene foregår på samme tid, i de samme gatene på Grünerløkka, og fører til slutt alle karakterene sammen under dramatiske omstendigheter. Men selv om situasjonen ser tragisk ut, er det flere av karakterene som møter et vendepunkt her, og innser hva, eller snarere hvem, som virkelig er viktig for dem.

Gjennom miksen av relativt melankolske scener og spenningsfylte øyeblikk i Hawaii – Oslo, ser vi mennesker kjempe for det de trenger mest av alt, nemlig hverandre. Filmen er sammensatt av lange og korte klipp, stunder med total stillhet og stunder der alt ser ut til å skje på en gang. Regissøren har virkelig klart å skape en film med en helt egen stemning og følelse, og ved hjelp av skuespillere som Aksel Henie og Petronella Barker, blir vi seere mer og mer knyttet til hver enkelt karakter gjennom de to timene de beveger seg over skjermen.

Erik Poppe leker seg med farger, lyd og lys i Hawaii – Oslo, og han mestrer det med glans. Fargene beskriver den dystre stemningen bak det hele, og musikken understreker både den komplette stillheten i livet, og de delene av livet som faktisk består av lykke og kjærlighet. De dramatiske hendelsene i livet kan faktisk også føre til noe godt, og det er en tankevekker som presenteres gjennom det tilsynelatende triste anslaget, som vi ser på med nye øyne når det gjentar seg i sluttscenen i filmen. Merkelig nok forandrer det som i begynnelsen av filmen så mest ut som en trist avslutning på noe, seg til noe som ser mer ut som en start på noe nytt.

Alle karakterene i historien har sine egne egenskaper, ønsker og drømmer, og vi tror på alle som en av dem. Vi tror på det de sier, samtidig som vi kan lese mellom linjene og forstå at det er så mye mer som ligger bak. Det de virkelig ønsker å si skinner gjennom det de sier, og det at vi kan se hva som skjuler seg bak fasaden, gjør at vi føler oss som en del av det som skjer. Mikkels egentlige ønske er nærhet og kjærlighet, selv om han skjuler det bak en tøff fasade og stygge ord. Ensomme Bobbi ønsker at noen virkelig skal se henne, Magne ønsker seg mest av alt en mamma. Vi følger fem ulike historier gjennom Oslos gater, og gjennom hendelse på hendelse forandres livet til de karakterene som vi i begynnelsen av filmen ikke hadde noe som helst slags kjennskap til.Vi blir kjent med hver enkelt av dem, og følger dem på veien til kjærlighet, et nytt håp og en ny begynnelse.

 

Se anmeldelsen i PDF (designet for å passe inn i et filmmagasin): Hawaii – Oslo

Reklame

Novemberhøst

Power has a Fragrance

”Power has a Fragrance” er navnet på Gardar Eide Einarssons største museumsutstilling hittil. Utstillingen vises frem på Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst i Oslo fra 6. mai til 22. august i år. Einarsson ble født i Oslo den 12. januar 1976, og bor nå i New York der han jobber som kunstner på heltid. Han har tidligere hatt kunsten sin utstilt blant annet på Malmoe Art Museum og Norwegian National Museum of Art, og er også kjent for sitt samarbeid med kunstnerkollega Matias Faldbakken. I det siste har han gjort stor internasjonal suksess med sin særegne kunstnerstil.

Einarssons kunstnerstil er nemlig vanskelig å sette i bås. Verkene hans kan lett oppfattes som et stort rot, uten sammenheng og tilfeldig plassert. Men graver litt lenger ned under overflaten, skjønner man at det er både historie og mening bak hvert enkelt bilde og hver enkelt installasjon. Et kjennetegn på kunsten hans er at han aldri lager et eneste verk som ikke er inspirert av noe som finnes fra før. Alt fra etterligninger av japanske trafikkjegler til Andy Warhol-inspirerte bilder er med. Og alt henger på en eller annen merkelig måte sammen.

Å gi Einarssons kunst et tema er ikke lett. Men det er klart og tydelig at et tema som går igjen gjennom mange av verkene i utstillingen ”Power has a Fragrance” er kriminalitet og makt. Utstillingen inneholder nemlig både bomber, pistoler, politimenn og skurker. Noen av verkene har åpenbart tilknytning til kriminalitet, når det gjelder resten må man bruke lengre tid på å oppfatte budskapet. Et eksempel på dette er et maleri av store sirkler i blått, hvitt og sort som pryder en hel vegg for seg selv i et av rommene. Dette bildet kan ved første øyenkast se ut som noe helt ordinært uten noen spesiell mening. Men sjekker man historien bak verket, viser det seg at sirklene også er kartet som ble brukt av Una-bomberen til å holde oversikt over tønnene med blant annet dynamitt, som han fraktet med seg på lasteplanet til bilen sin. Ved å ta elementer vekk fra sin opprinnelige ”plass” og sette det inn i en kunstutstilling, gir Einarsson hvert enkelt element en ny mening, og denne meningen er ofte vanskelig å tolke. 

Verkene i denne utstillingen har altså både mening og historie bak seg. Men den faktiske sannheten i det kunstneren formidler, varierer. De tre bildene av ”det typiske skurkeansikt” som skal vise at alle kriminelle har et spesielt ansiktstrekk, er et eksempel på dette. Bildene består av mange portretter av kriminelle som er lagt oppå hverandre, og skal visstnok vise oss at alle kriminelle har et felles ansiktstrekk. Ideen bak verket er god nok, men kunstnerens påstand er det verre med. For det er jo helt usannsynlig at alle som gjør kriminelle handlinger ligner på hverandre i ansiktet?

Navnet på kunstutstillingen, ”Power has a Fragrance” er lånt fra en sangtittel av industrirockebandet Death in June. Makt har gjennom hele Einarssons karriere vært en viktig problemstilling for ham, og dette viser han gjennom mye av sin kunst. Han har plukket ut enkeltobjekter fra mange ulike kulturer og samfunn, og satt de ulike historiene og fysiske gjenstandene sammen til denne spesielle sort/hvitt-utstillingen. ”Makt har en lukt” er jo også en påstand man stopper opp og funderer litt over. For går det an å oppfatte makt gjennom andre sanser enn det man ser og hører? Dette er et av de mange spørsmålene som dukker opp i forbindelse med utstillingen. Finnes det egentlig noe fornuftig svar?

Blomsterbarn

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ninni og jeg tok litt bilder i blomsterengen ved huset hennes før skolen en dag det var fint vær. Resultatet ble en koselig og veldig sommerlig bildeserie!

Skolestart

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I denne oppgaven skulle vi ta bilder med tema skolestart. Bildene jeg tok viser både skolevei, vennskap på skolen og blanke ark. Alt dette representerer skolestart på en helt ny skole.

Stilleben – iPod

Denne oppgaven gikk ut på å ta bilde av et produkt, som senere skulle brukes av en av de andre MK-klassene, til å lage reklameplakat.

Dokumentarbilder – håndballtrening

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dette prosjektet gikk ut på å fotografere tre bilder til en ”bildeserie” med et anslag, en spenningskurve og et klimaks. Jeg tok bilde av håndballaget Asker j93 sin trening i gymsalen på Asker Videregående Skole. Jeg plasserte meg på sidebenken der jeg fikk et godt innblikk i hva som skjedde i hallen, og et godt perspektiv. Grunnen til at jeg valgte å ta bilde av disse håndballjentene, var at jeg så på det som en spennende og utfordrende oppgave.

Wag The Dog

Anslag

• Filmer mennesker som skynder seg mot rommet der hvor presidentens informasjonsansatte har møte. Presidenten blir beskyldt for å ha hatt et seksuelt forhold til en ung h4-jente. Vi ser en reklamefilm for presidentkandidaten Neal. Sangen som spilles under reklamefilmen handler om små jenter og gutter, og hinter til nyheten om at den daværende presidenten har hatt seg med en ung pike.

Presentasjon

• Vi møter presidentens informasjons-ansatte, Conrad Brean og Winifred Ames som er bekymret for at skandalen om presidenten og h4-jenta skal ødelegge hans sjanse til å vinne valget og fortsette som president.

Konfliktopptrapping

• Flere og flere nyhetssendinger prater om presidentens omgang med h4-jenta, og Conrad og Winifred finner ut at de må gjøre noe for å få folk til å glemme skandalen. De kontakter filmprodusenten Stanley Motss, og ber ham om hjelp. Sammen finner de ut at de kan lage en falsk krig for å trekke oppmerksomheten vekk fra den opprinnelige skandalen.

• De bestemmer seg for å late som om USA har startet krig med Albania. De skal få folk til å tro det er en ordentlig krig, ved å lage en liten film om en albansk jente som flykter fra terrorister med en katt i armene.

• De spiller inn filmen i all hemmelighet, ved hjelp av skuespillerinnen Tracy Lime. De lager også en sang om fred, ved hjelp av artisten Johnny Green.

Point of no return

• De sender filmen om den albanske jenta på nyhetene, og gir ut sangen til Johnny Green. Nå er det ingen vei tilbake. De har laget en falsk krig, og nå må de fortsette å holde ryktet ved like fram til valget, som er om elleve dager.

• Folk tror på filmen om den albanske jenta, og begynner å protestere i gatene. Men plutselig blir Conrad og Winifred stoppet av en ukjent mann. Det viser seg at han jobber i CIA, og de har funnet ut av at det ikke egentlig er krig i Albania. Men Conrad klarer å snakke dem ut av det. Nå må de sende en ny film, for å opprettholde ryktet om krigen.

• De sender en film der en liten albansk jente gir en gave til presidenten. Presidenten legger så frakken sin over skuldrene til en gammel dame som fryser, og hun blir kjempeglad. De stiller presidenten i et godt lys, og fremstiller han som en veldig god mann.

• Plutselig erklærer CIA krigen som slutt, og de kan ikke spille mer på ideen om krigen nå. Derfor må de finne på en ny ide. Stanley får den gode ideen å skape en krigshelt, som er etterlatt alene og forlatt etter krigen. De viser frem nyheten om den etterlatte krigshelten William Schumann, som Johnny Green også lager en sang til. Den kaller de for ”Old Shoe”.

• William Schumann får masse støtte fra befolkningen i USA, men Conrad, Winifred og Stanley må bevise at William virkelig eksisterer, og ta han med tilbake i sikkerhet. Når de drar for å hente ham, viser det seg at det har oppstått en misforståelse. William Schumann er alt annet enn en krigshelt, han er en fange som har sittet i fengsel i tolv år, etter å ha voldtatt en nonne. Han er gal, og må ta medisinene sine hele tiden for å holde seg så nærme som mulig normal. Men de tar ham med likevel.

• Det blir problemer med flyet, så de må nødlande. De etterlater William i et hus, før de drar for å skaffe noe å spise.

Klimaks/konfliktløsning

• William er sexgal, og når han ser en dame i nabohuset skynder han seg ut og finner henne. Mannen til denne damen merker at det er noe galt, og skynder seg hjem for å se til henne. Når han oppdager at William er i ferd med å voldta kona hans, skyter han. Conrad og Winifred hører skuddet og skynder seg for å se hva som skjer. Når de kommer dit er de ikke sikre på om William er død, men så hører de plutselig et skudd til, og nå er han død.

• Når de kommer tilbake til USA, har de med seg William Schumann i en kiste, og har en kjempestor begravelsesseremoni for ”krigshelten”. Alle tror på dem nå, og alt går bra til slutt. Eller?

• Stanley Motss har ”produsert” hele krigen og vil ha creds for arbeidet. Derfor forteller han til Conrad at han har tenkt å gå ut til media og fortelle at det var han som gjorde det. Conrad sier da at dette vil koste ham livet, og at han ikke kan gjøre det.

• Stanley sier at han vil gjøre det uansett, så når han går ut møter han en gjeng med menn som ber ham om å sette seg inn i bilen deres… Han blir drept.

Avslutning

• Filmen slutter med begravelsen til Stanley.

De ulike rollene og budskapet

Helten i filmen

Helten i filmen? Jeg vil ikke egentlig si at noen av karakterene i filmen egentlig er helten. Men skal jeg velge den som er mest heltete, må jeg si Conrad. Han klarer å redde ryktet til presidenten, og når Stanley sier at han skal avsløre sannheten, gjør han det som må gjøres for å beskytte presidenten. Det kan vel diskuteres om det virkelig var nødvendig å gå så langt som å drepe Stanley, men alt for presidenten!

Hjelperne i filmen

Hjelperne i filmen er Winifred og Stanley (før han blir til en ”forræder”). De hjelper Conrad med å klare å beskytte presidentens rykte.

Hovedbudskapet

Jeg vil si at det finnes flere budskap i filmen, men hovedbudskapet må vel være at media styrer omtrent alt. Det er utrolig hva man kan få folk til å tro, hvis man har media som våpen. Et annet budskap i filmen er at alt er mulig, bare man jobber hardt nok for det. Det viser denne filmen veldig tydelig, ved at Conrad, Winifred og Stanley får til akkurat det de ønsker, og lurer en hel nasjon.

De andres liv

• Gerd Wiesler er offiser i «Stasi» og overvåker dramatikeren Georg Dreyman, og skriver rapporter om hva han og kona sier og gjør. En dag har Georg Dreyman besøk av sine to kamerater, og de planlegger at han skal skrive et essay om den høye selvmordsraten i DDR (der Gerd jobber), på en skrivemaskin smuglet inn i landet, og sende essayet til det vesttyske magasinet Spiegel. De bestemmer seg for å bruke som dekkhistorie at de skal lage et skuespill til DDR’s jubeleum. Gerd når sitt «point of no return» når han bestemmer seg for å skrive i rapporten at Georg skal lage skuespill til DDR’s jubeleum, selv om han vet sannheten. Nå kan han ikke ombestemme seg, for han har allerede rapportert, og da kan han ikke gjøre det om. Man kan vel si at det egentlige «point of no return» er når han leverer inn rapportene, for da kan han virkelig ikke endre det.

• Gerd Wiesler begynner å bli systemkritisk når han møter kona til Georg, Christa-Maria, på en bar. Han vet at hun har vært utro med kulturministeren Bruno Hempf, som truer med å ødelegge karrieren hennes om hun ikke har sex med han. Gerd har på en måte blitt kjent med Christa-Maria ved å overvåke henne så lenge, og han forteller henne at hun ikke trenger å være utro for å beholde karrieren, fordi hun er en så flink kunstner. Etter dette begynner Gerd å synes synd på Georg fordi kona er utro, men også Christa-Maria som er så lei seg, og egentlig ikke har lyst til å såre mannen sin. Han begynner å beskytte dem begge. Georg Dreyman er fornøyd med det politiske systemet, og er fornøyd med den økonomiske sikkerheten og fordelene han får ved å ikke gjøre opprør mot staten. Men han har en venn som mener han bør ta stilling til det som skjer i landet deres, og til DDR’s virksomhet. Når vennen hans tar opp temaet på Georgs bursdagsfest, unnskylder Georg med at vennen er full. Da blir han sint og drar. Men så, når en annen gammel venn og kollega av Georg, Albert Jerska, tar selvmord,  i tillegg til at kona presses til sex med Bruno Hempf, åpner han øynene og bestemmer seg for å ta stilling til saken. Han slutter å være systemtro.

• Anslaget i denne filmen viser vekselvis Gerd Wiesler som forhører en mann som er arrestert for å ha medvirket til flyktning gjennom berlinmuren, og at han forteller om det til en skoleklasse han har. Han tyr til en metode der han tinger mannen til å holde seg våken helt til han får svarene han er ute etter. På denne måten kan han lettere skjønne når han snakker sant og når han lyver. Elevene i skoleklassen mener dette er en grusom måte å gjøre det på, men Gerd forteller at det er den beste metoden for å finne ut sannheten.

• I denne filmen er det flere konflikter på en gang. En av konfliktene gjelder hele Tysklands samfunn, og det står mellom de som er tro mot staten og de som er uenige og gjør opprør mot b.l.a. DDR. Det er i denne konflikten Georg Dreyman etter hvert bytter side i, og ikke vil holde med staten mer. Gerd bytter også side og svikter organisasjonen han jobber i, «Stasi». En annen konflikt er mellom Christa-Maria og kulturministeren Bruno Hempf, som sier at han vil ødelegge for henne og karrieren hennes om hun ikke ligger med ham. Hun føler seg veldig presset, for hun vil jo egentlig ikke såre mannen sin. Men hovedkonflikten er den mellom de som støtter samfunnet, og de som ikke gjør det (Georg og vennene hans).

Anslag

Anslaget viser en mann som blir forhørt, og en skoleklasse som hører forhøret på tape senere. Mannen som leder forhøret er den samme som er lærer for elevene, og han heter Gerd Wiesler.

Presentasjon

Vi blir kjent med de forskjellige personene i fortellingen under teateroppsetningen der Christa-Maria spiller hovedrollen. Det er her kulturministeren som prøver seg på Georgs kone snakker med Gerd gir han beskjed om å overvåke Georg.

Fordypning

Konflikten begynner sakte men sikkert å tre frem når vennen Albert tar selvmord, og kona blir tvunget til å være utro. Han vender seg mot staten sammen med sine venner, uvitende om mikrofonene som er plassert rundt om kring i leiligheten hans, og det er nå det begynner.

Konfliktopptrapping

Georg og vennene bestemmer seg for å sende inn et essay som Georg skal skrive, til en avis i vest-tyskland. De smugler en skrivemaskin med rødt blekk, inn i leiligheten. Gerd sier ikke ifra til sjefen sin om det han har funnet ut. Når Georg er ferdig med essayet og de ikke trenger skrivemaskinen mer, gjemmer de den under gulvet mellom stua og entreen.

Kona til Georg blir sendt til avhør der hun må fortelle om hvor skrivemaskinen er gjemt.

Klimaks

Menn fra Stasi drar og leter rundt i leiligheten til Georg og Christa-Maria, men nå er skrivemaskinen borte. Christa-Maria får ikke med seg det, og tror at de fant den. Derfor tror hun at det var hun som var skyld i at Georg ble tatt. Hun løper ut av leiligheten og stiller seg foran en buss for å bli påkjørt.

Konfliktløsning

Sjefen til Gerd får greie på at han har hjulpet Georg og vennene, og degraderer og forflyttet ham derfor til brevovervåkningsavdelingen.

Mange år senere får Georg vite om overvåkningen, og får muligheten til å lese gjennom alle mappene med rapporter som ble skrevet om ham. Han oppdager et fingermerke i rødt på den siste siden, og gjennkjenner fargen på blekket. Han forstår nå at personen som har skrevet om ham er den samme som gjemte skrivemaskinen, og hjalp ham. Han oppsøker Gerd, som arbeider med å legge reklame i postkassene til folk. Han snakker ikke til ham.

Avtoning

Georg har skrevet en bok som er dedikert til Gerd, fordi han hjalp ham. Gerd går i bokhandelen og åpner boka. Da ser han at den er dedikert til han, og han kjøper den.

Sminkejenter

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I forbindelse med et magasinprosjekt tok jeg noen bilder av tre niendeklasse-jenter vi hadde på besøk. Jeg tok bildene for å lage en reklame for lancome, men ble fornøyd med disse to i seg selv.