Gir dyrene en ny sjanse

7 06 2010

Hundrevis av dyr i Bærum blir forlatt og ender med å vandre hjemløse, sultne og syke langs veiene ute i kulda, bo på søppeldynga eller gå og tigge mat i nabolagene. Heldigvis blir en stor del av disse stakkars skapningene plukket opp av frivillige arbeidere og tatt med til Dyrenes Hus på Eiksmarka. – Her jobber det frivillige i alle aldre, som steller, mater og koser med dyrene, og passer på at de har det bra, sier Niels (17) som selv jobber her hver dag.

– Den eneste egenskapen man må ha for å jobbe her er å være glad i dyr, legger han til med et smil der han sitter i sofaen i hovedrommet omgitt av rundt femten katter. Niels Elvebakk Rafen har jobbet med kattene på Dyrenes Hus hver eneste ukedag siden forrige vinter, og dagene består som regel i å stelle, kose med dem og gjøre dem mer trygge, hente mat og sand til dem og vaske rommene de bor i. Han forteller at det var på leirskolen han fikk vite om Dyrenes Hus, og at han senere søkte etter det på nettet og bestemte seg for å begynne å jobbe. – Det er veldig fritt her og man kan komme og gå som man selv ønsker. Likevel er jeg her veldig ofte, fordi jeg elsker å stelle og kose med dyrene, poengterer han. 

Dyrenes Hus består av et hovedhus, omringet av flere småhus og en låve. Flesteparten av dyrene er katter, som er spredt rundt både i hovedhuset, låven og i de mindre husene. De til sammen 24 kaninene har et egne ”kaninhus” der de har hvert sitt lille ”rom” med navneskilt på døra. Skal man jobbe på et sted omringet av så mange dyr som det er her, er det helt klart at det er viktig å ha evnen til å sette pris på hvert enkelt dyr, og til å vise omsorg og kjærlighet til dem slik at de føler seg trygge. Det er det tydelig at alle som jobber der har, inkludert den daglige lederen, Kristin Gjelde. Hun forteller at hun bor med hele ni katter i tillegg til alle de hun jobber med. Noen av kattene, spesielt de yngste av dem, trenger nemlig mye oppføling og omsorg. – Jeg hadde seks katter hjemme og syntes egentlig det holdt, men da det kom inn tre kattunger uten mor hit, ble jeg rett og slett bare nødt til å ta over dem også, forklarer hun.

Hver uke blir det tatt inn nye dyr til Dyrenes hus, og mange av dem har hatt en tøff fortid. Kaninsjef Maja kan fortelle om en kanin som ble funnet skadet innestengt i en kasse i søppelet. – Det er helt forferdelig at mennesker kan gjøre slikt mot dyrene sine, påpeker hun oppgitt. Alle dyrene har sin egen historie, og mange av dem er både triste og gripende. En av dem handler om kaninen Helene, som ble funnet en stund tilbake, og tatt med til de andre kaninene på Dyrenes Hus. Tor (13) forteller om hvordan han fant kaninen som senere har blitt hans yndlingskanin, sammen med NRK super. – Kanalen var på besøk på Dyrenes Hus for å lage en episode om dyr og frivillig arbeid for en stund siden, og mens de var her ble de med meg og fant henne. Da hadde hun vært tvunget til å leve på popcorn i mange dager etter å ha blitt forlatt av eierne sine, forteller han mens han stryker yndlingskaninen nedover ryggen.

Tor vasker, koser og steller med kaninene på huset etter skolen flere ganger i uka, og det var faktisk en tilfeldighet som gjorde at han begynte å jobbe akkurat her. – Jeg er veldig glad i dyr, og har selv to kaniner hjemme. Så da jeg en dag fikk øye på en lapp om Dyrenes Hus der det sto at de trengte frivillige, tok jeg kontakt med en gang. Da fikk jeg beskjed om at det bare var å komme, forklarer Tor. Det er nå ett år siden han begynte å jobbe på Dyrenes Hus, og han har vært innom omkring to ganger i uka siden. – Jeg stortrives her, men har enda ikke klart å overbevise noen av vennene mine om å gjøre det samme som meg og bli frivillig arbeider, sier han med et lite smil om munnen.

Men hvordan oppspores egentlig dyrene som blir tatt med til Dyrenes Hus? Solveig Dyrhol forteller at det som oftest er folk som ringer og melder fra når de oppdager skadede, syke og forlatte dyr. – Så fort dyrene har kommet hit, får de vaksiner hos veterinæren, og en standardsjekk for å forsikre oss om at de ikke har smittsomme sykdommer. Deretter blir de plassert et sted her på området som passer deres behov, forklarer hun. Det er nemlig ikke alle dyrene som er like glade i kontakt med andre, og de blir plassert hver for seg i begynnelsen. Ofte føler de seg tryggere etter en stund, og kan bo sammen med de andre. Et viktig trinn på veien til tillit dyrene imellom er å la dem søke kontakt, og for å oppnå et godt forhold mellom menneske og dyr er kos det aller viktigste. – Derfor er det heller ikke mye som skal til for å bli en frivillig arbeider hos oss, påpeker Niels. – Så lenge man er glad i å kose med og omgås med dyr, er man mer enn god nok!

Reklamer

Handlinger

Informasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




%d bloggere like this: