Power has a Fragrance

22 08 2010

”Power has a Fragrance” er navnet på Gardar Eide Einarssons største museumsutstilling hittil. Utstillingen vises frem på Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst i Oslo fra 6. mai til 22. august i år. Einarsson ble født i Oslo den 12. januar 1976, og bor nå i New York der han jobber som kunstner på heltid. Han har tidligere hatt kunsten sin utstilt blant annet på Malmoe Art Museum og Norwegian National Museum of Art, og er også kjent for sitt samarbeid med kunstnerkollega Matias Faldbakken. I det siste har han gjort stor internasjonal suksess med sin særegne kunstnerstil.

Einarssons kunstnerstil er nemlig vanskelig å sette i bås. Verkene hans kan lett oppfattes som et stort rot, uten sammenheng og tilfeldig plassert. Men graver litt lenger ned under overflaten, skjønner man at det er både historie og mening bak hvert enkelt bilde og hver enkelt installasjon. Et kjennetegn på kunsten hans er at han aldri lager et eneste verk som ikke er inspirert av noe som finnes fra før. Alt fra etterligninger av japanske trafikkjegler til Andy Warhol-inspirerte bilder er med. Og alt henger på en eller annen merkelig måte sammen.

Å gi Einarssons kunst et tema er ikke lett. Men det er klart og tydelig at et tema som går igjen gjennom mange av verkene i utstillingen ”Power has a Fragrance” er kriminalitet og makt. Utstillingen inneholder nemlig både bomber, pistoler, politimenn og skurker. Noen av verkene har åpenbart tilknytning til kriminalitet, når det gjelder resten må man bruke lengre tid på å oppfatte budskapet. Et eksempel på dette er et maleri av store sirkler i blått, hvitt og sort som pryder en hel vegg for seg selv i et av rommene. Dette bildet kan ved første øyenkast se ut som noe helt ordinært uten noen spesiell mening. Men sjekker man historien bak verket, viser det seg at sirklene også er kartet som ble brukt av Una-bomberen til å holde oversikt over tønnene med blant annet dynamitt, som han fraktet med seg på lasteplanet til bilen sin. Ved å ta elementer vekk fra sin opprinnelige ”plass” og sette det inn i en kunstutstilling, gir Einarsson hvert enkelt element en ny mening, og denne meningen er ofte vanskelig å tolke. 

Verkene i denne utstillingen har altså både mening og historie bak seg. Men den faktiske sannheten i det kunstneren formidler, varierer. De tre bildene av ”det typiske skurkeansikt” som skal vise at alle kriminelle har et spesielt ansiktstrekk, er et eksempel på dette. Bildene består av mange portretter av kriminelle som er lagt oppå hverandre, og skal visstnok vise oss at alle kriminelle har et felles ansiktstrekk. Ideen bak verket er god nok, men kunstnerens påstand er det verre med. For det er jo helt usannsynlig at alle som gjør kriminelle handlinger ligner på hverandre i ansiktet?

Navnet på kunstutstillingen, ”Power has a Fragrance” er lånt fra en sangtittel av industrirockebandet Death in June. Makt har gjennom hele Einarssons karriere vært en viktig problemstilling for ham, og dette viser han gjennom mye av sin kunst. Han har plukket ut enkeltobjekter fra mange ulike kulturer og samfunn, og satt de ulike historiene og fysiske gjenstandene sammen til denne spesielle sort/hvitt-utstillingen. ”Makt har en lukt” er jo også en påstand man stopper opp og funderer litt over. For går det an å oppfatte makt gjennom andre sanser enn det man ser og hører? Dette er et av de mange spørsmålene som dukker opp i forbindelse med utstillingen. Finnes det egentlig noe fornuftig svar?

Reklamer




Fire av ti elever synes det er vanskelig å velge fag

7 06 2010

Fire av ti elever ved Sandvika Videregående er ikke fornøyde med fagvalg-ordningen. – Systemet er klønete, og mange er usikre på hva de skal velge. Flere føler også at de ikke får nok veiledning, poengterer Thomas Haug fra 1STD.

Nesten halvparten av elevene som ble spurt i undersøkelsen svarte at de synes det er vanskelig å velge fag. De fleste begrunnet påstanden med at det er vanskelig og på egenhånd skulle gjøre valg for en så lang periode, uten å vite godt nok hva de ulike fagene går ut på. Flere føler at noen av valgene blir nærmest overlatt til tilfeldighetene, og at det er lett å angre seg senere. Men det er ikke alle som deler denne oppfatningen. Johannes Skjernlie fra 3STA er en av de som mener at systemet er enkelt og oversiktlig og at det er noenlunde uproblematisk å velge riktig fag.

Hvordan velge riktig?

Det er altså delte meninger om ordningen, basert på erfaringer. Noen får det nemlig ikke helt som de har tenkt når de setter seg ned for å velge. For å sikre seg de fagene man ønsker er det nemlig noen få viktige punkter å huske på. Det aller viktigste er selvfølgelig å tenke nøye gjennom hva man aller helst ønsker å fordype seg i, slik at valget blir hundre prosent riktig. Punkt nummer to er å skape oversikt over hvilke fag som er satt opp på hvilke dager. – Det kan lett bli uønskede overraskelser om man ikke har sjekket ut på forhånd, og man kan i verste fall ende opp med å måtte velge bort et fag man har planlagt å ta, fordi det ligger på samme tidspunkt som et annet fag man har valgt, forklarer Tuva Kristiansen fra 1STA. Hun opplevde selv å måtte droppe et av fagene hun ville ha fordi et annet fag var på samme tid.  – Man måtte velge ett fag fra hver blokk, noe som gjorde at jeg måtte forkaste ett av ønskene mine. Men det er jo selvfølgelig svært forståelig at ikke alle kan få fagene de ønsker mest.

Hun er derimot svært fornøyd med oppfølgingen og informeringen, og konstaterer at det var nærmest umulig ikke å vite hva man skulle gjøre. I tillegg synes hun det var lett å finne noen å snakke med dersom det var noe hun følte seg usikker på.

Under fagvalget for elevene i første klasse i år, var psykologi det mest populære faget, med hele 87 søknader. Det neste faget på lista var markedsføring og ledelse, med 58 søknader. Rett under lå Internasjonal engelsk med 57 søkende. Vegard Nymoen fra 3STD mener at psykologi og markedsføring og ledelse var så populære fordi det er helt nye fag i år. – Mange elever synes det er spennende med nye temaer, og det er et stort antall elever som har et ønske om å studere et av disse fagene senere, forklarer han. Internasjonal engelsk derimot, er i følge ham så populært fordi det tross alt er verdens mest utbredte språk, og noe man virkelig trenger for å kunne studere i utlandet. Dessuten er det lurt å opprettholde engelskbruken, dette er nemlig et språk man får bruk for i de fleste sammenhenger. De tre neste fagene på lista var:

  • Fysikk med 55 elever som søkte
  • Kjemi med 41 elever som søkte
  • Samfunnsøkonomi med 30 elever som søkte




Markedsføring av Sandvika Videregående

7 06 2010

Hva tilbyr vi deg?

– Et godt læringsmiljø

– En sentral skole

– Moderne læringsmetoder

– Satsing på fremtiden

– Grunnlaget du trenger for å forme din egen fremtid

De fire studieretningene

Generell Studiespesialisering (SSP/ST)
Studiespesialisering er et fag for deg som vil studere på et universitet etter at du har fullført videregående her på Sandvika. Liker du fag som samfunnsfag, naturfag og matte er en studiespesialiserende retning noe for deg. Når du begynner i Vg2 skal du velge hvilke fag du vil ha i tillegg til ett av fellesfagene over. Da skal du velge fag som for eksempel fysikk, biologi og kjemi. Så kom innom på Sandvika og forbered deg til studier på studiespesialisering.

Helse og sosialfag (HE)
Er du trygg på deg selv og valg du tar, og hvis du er glad i å jobbe med mennesker er denne linjen noe for deg. Kan du samarbeide med andre mennesker kommer du til å klare deg fint på denne linjen. Retningen vil gi deg kunnskap om sykdommer som man får på grunn av levemåten, evnen til å ha egne holdninger og forskjeller kulturelt sett. Er du alt dette er Helse og Sosialfag den perfekte retningen for deg. Vi gleder oss til å se deg neste år!

Medier og Kommunikasjon (MK)
Medier og kommunikasjon er for deg som liker å ta bilder, filme, lage reklamer og designe nye ting og for deg som liker å holde på med Photoshop. Du får kraftigere PC’er enn de som går studiespesialisering fordi de brukes på en annen måte, og du får trening i å ta bilder, Photoshop og InDesign – de to siste er programmer du kommer til å holde med mye på. I tillegg gir programfaget studiekompetanse sånn at du kan studere senere i livet. Hvis du har et ønske om å jobbe innen mediebransjen er dette en god start, og det skader ikke å være kreativ heller. Lærerene er gode og har mye kunnskap om fagene sine, så du kommer garantert til å lære noe. Dessuten er Medier og Kommunikasjon et praktisk fag – du gjør mye selv – så er du lei mange av de andre fagene er dette en linje for deg. Kommende fotografer og journalister er velkomne her så det er bare å ta en tur innom MK-avdelingen til Sandvika. Velkommen!

Tilrettelagt Opplæring (TO)
I tillegg til de tre hovedlinjene, har Sandvika et opplegg som kalles tilrettelagt opplæring. Der er det 20 plasser hvor funksjonshemmet ungdom kan få den hjelpen de trenger. Her blir det felles undervisning i mat og helse, kroppsøving, norsk, matematikk og andre studieforberedende fag. Mye av undervisningen skjer med praktiske oppgaver, så stikk gjerne en tur innom!





Gir dyrene en ny sjanse

7 06 2010

Hundrevis av dyr i Bærum blir forlatt og ender med å vandre hjemløse, sultne og syke langs veiene ute i kulda, bo på søppeldynga eller gå og tigge mat i nabolagene. Heldigvis blir en stor del av disse stakkars skapningene plukket opp av frivillige arbeidere og tatt med til Dyrenes Hus på Eiksmarka. – Her jobber det frivillige i alle aldre, som steller, mater og koser med dyrene, og passer på at de har det bra, sier Niels (17) som selv jobber her hver dag.

– Den eneste egenskapen man må ha for å jobbe her er å være glad i dyr, legger han til med et smil der han sitter i sofaen i hovedrommet omgitt av rundt femten katter. Niels Elvebakk Rafen har jobbet med kattene på Dyrenes Hus hver eneste ukedag siden forrige vinter, og dagene består som regel i å stelle, kose med dem og gjøre dem mer trygge, hente mat og sand til dem og vaske rommene de bor i. Han forteller at det var på leirskolen han fikk vite om Dyrenes Hus, og at han senere søkte etter det på nettet og bestemte seg for å begynne å jobbe. – Det er veldig fritt her og man kan komme og gå som man selv ønsker. Likevel er jeg her veldig ofte, fordi jeg elsker å stelle og kose med dyrene, poengterer han. 

Dyrenes Hus består av et hovedhus, omringet av flere småhus og en låve. Flesteparten av dyrene er katter, som er spredt rundt både i hovedhuset, låven og i de mindre husene. De til sammen 24 kaninene har et egne ”kaninhus” der de har hvert sitt lille ”rom” med navneskilt på døra. Skal man jobbe på et sted omringet av så mange dyr som det er her, er det helt klart at det er viktig å ha evnen til å sette pris på hvert enkelt dyr, og til å vise omsorg og kjærlighet til dem slik at de føler seg trygge. Det er det tydelig at alle som jobber der har, inkludert den daglige lederen, Kristin Gjelde. Hun forteller at hun bor med hele ni katter i tillegg til alle de hun jobber med. Noen av kattene, spesielt de yngste av dem, trenger nemlig mye oppføling og omsorg. – Jeg hadde seks katter hjemme og syntes egentlig det holdt, men da det kom inn tre kattunger uten mor hit, ble jeg rett og slett bare nødt til å ta over dem også, forklarer hun.

Hver uke blir det tatt inn nye dyr til Dyrenes hus, og mange av dem har hatt en tøff fortid. Kaninsjef Maja kan fortelle om en kanin som ble funnet skadet innestengt i en kasse i søppelet. – Det er helt forferdelig at mennesker kan gjøre slikt mot dyrene sine, påpeker hun oppgitt. Alle dyrene har sin egen historie, og mange av dem er både triste og gripende. En av dem handler om kaninen Helene, som ble funnet en stund tilbake, og tatt med til de andre kaninene på Dyrenes Hus. Tor (13) forteller om hvordan han fant kaninen som senere har blitt hans yndlingskanin, sammen med NRK super. – Kanalen var på besøk på Dyrenes Hus for å lage en episode om dyr og frivillig arbeid for en stund siden, og mens de var her ble de med meg og fant henne. Da hadde hun vært tvunget til å leve på popcorn i mange dager etter å ha blitt forlatt av eierne sine, forteller han mens han stryker yndlingskaninen nedover ryggen.

Tor vasker, koser og steller med kaninene på huset etter skolen flere ganger i uka, og det var faktisk en tilfeldighet som gjorde at han begynte å jobbe akkurat her. – Jeg er veldig glad i dyr, og har selv to kaniner hjemme. Så da jeg en dag fikk øye på en lapp om Dyrenes Hus der det sto at de trengte frivillige, tok jeg kontakt med en gang. Da fikk jeg beskjed om at det bare var å komme, forklarer Tor. Det er nå ett år siden han begynte å jobbe på Dyrenes Hus, og han har vært innom omkring to ganger i uka siden. – Jeg stortrives her, men har enda ikke klart å overbevise noen av vennene mine om å gjøre det samme som meg og bli frivillig arbeider, sier han med et lite smil om munnen.

Men hvordan oppspores egentlig dyrene som blir tatt med til Dyrenes Hus? Solveig Dyrhol forteller at det som oftest er folk som ringer og melder fra når de oppdager skadede, syke og forlatte dyr. – Så fort dyrene har kommet hit, får de vaksiner hos veterinæren, og en standardsjekk for å forsikre oss om at de ikke har smittsomme sykdommer. Deretter blir de plassert et sted her på området som passer deres behov, forklarer hun. Det er nemlig ikke alle dyrene som er like glade i kontakt med andre, og de blir plassert hver for seg i begynnelsen. Ofte føler de seg tryggere etter en stund, og kan bo sammen med de andre. Et viktig trinn på veien til tillit dyrene imellom er å la dem søke kontakt, og for å oppnå et godt forhold mellom menneske og dyr er kos det aller viktigste. – Derfor er det heller ikke mye som skal til for å bli en frivillig arbeider hos oss, påpeker Niels. – Så lenge man er glad i å kose med og omgås med dyr, er man mer enn god nok!





Dagboken

7 06 2010

19. april 2005

Kjære dagbok.

I dag var første skoledag på Sandvika Videregående skole. Jeg hadde ikke forventet en veldig varm velkomst blant de andre ungdommene, jeg kommer jo tross alt nesten et år senere enn resten av dem. Men dette var mye verre enn jeg hadde forventet.
Hjemme i Russland hadde jeg mange venner. Jeg hadde også en bestevenninne, Olga. Vi var som søstre og var sammen hver eneste dag. Vi hadde det så fint. Frem til den skjebnesvangre dagen.

4. september 2007 fikk jeg en telefon fra faren til Olga.
Jeg var så heldig, men likevel så utrolig uheldig. Jeg var ikke på skolen den 3. september, fordi jeg begynte å bli syk, og mamma sa det var best at jeg ble hjemme så jeg ikke smittet noen av skolekameratene mine. Jeg fikk helt sjokk da jeg fikk vite at jeg var den eneste som hadde sluppet unna. Nyheten kom som tusen knivstikk mot hjertet mitt. Både Olga og moren hennes som jobbet som lærer var blitt drept av en tungt bevæpnet bande. Banden stormet skolen og stuet dem og 1200 andre gisler sammen som kveg i gymsalen med utallige bomber plassert rundt seg. Det var da vi bestemte oss for å forlate landet.

Alt er så annerledes her enn i Russland. Ikke bare naturen og omgivelsene, men også kulturen og menneskene rundt meg. Hjemme hilste alle på hverandre og smilte til hverandre i gatene. Her er det ikke sånn. Ikke i det hele tatt. Jeg føler meg helt usynlig her på skolen. Når jeg går gjennom gangene føler jeg meg som luft. Jeg har prøvd å ta kontakt, men jeg får kun korte svar og stygge blikk tilbake. Jeg må være sterk og folk må se det.

3.juni 2005

Kjære dagbok.

I dag gjorde jeg det utroligste, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville tørre. De skulle få høre historien min. Ikke fordi jeg ville ha sympati men fordi jeg ville ha forståelse. Forståelse for hvorfor jeg er så forskjellig fra de andre, for hvorfor jeg plutselig dukket opp her, lenge etter alle de andre, og hvorfor jeg alltid er stille, forsiktig og innadvendt rundt andre mennesker. Rett etter at jeg hadde kommet på skolen i dag morges, tok jeg initiativ til en samtale med læreren min og fortalte henne hva jeg hadde planlagt å gjøre. Etter samtalen var det ingen vei tilbake, og jeg ble mer og mer nervøs hver gang døra til klasserommet åpnet seg og en ny elev kom inn. Til slutt var klassen komplett og 29 forventningsfulle ansikter var vendt opp mot meg. Jeg hørte min egen skjelvende stemme heve seg og fortelle historien ingen hadde fått høre før dem.

De reagerte med applaus. Én etter én begynte de å klappe. Ikke forventet. Jeg kjente med en gang at et flere kilos trykk lettet fra skuldrene mine. Jeg var godtatt.

8.mars 2006

Kjære dagbok.

Åttende mars er kvinnedagen i Norge. Men for meg har den betydd noe mer. I dag har jeg fått meg min aller første deltidsjobb, på ICA som kasserer. Jeg feirer også tremåneders dag med kjæresten min. Han er så fantastisk og så utrolig snill og god mot meg. Han heter Markus og er der alltid når jeg trenger han. Jeg har også vært så heldig at jeg har blitt en del av en jentegjeng på skolen. Vi har det utrolig gøy sammen og jeg føler meg ikke lenger utenfor. Jeg er så glad jeg turte å fortelle dem hvem jeg er.